Valmuene blomstrer

Bare to dager etter jubelen over 20 årsminnet for murens fall, kommer en ny, viktig markering. I Belgia, Frankrike, og særlig i Storbritannia, markerer folk slutten på første verdenskrig med en valmue på jakkeslaget.

Foto: freefoto.com

Kornvalmuen er symbolet på noen av de blodigste slag som er utkjempet, på Vestfronten under første verdenskrig. Etter at skogen var bombet i filler og jordene omgjort til søle og atter søle, grodde den røde blomsten frem. Valmuen trives best når den ikke har konkurranse fra andre planter. Krigens ødeleggelser ga den gode vekstvilkår.

Diktet «In Flanders Fields», skrevet av den canadiske militærlegen John McCrae under det andre salget om Ieper (Ypres på fransk) i 1915, beskriver hvordan valmuen blomstret som aldri noen før hadde sett. Ved skyttergravene og på gravstedene spredte den seg.

De første par årene etter krigen fortsatte kornvalmuen å blomstre på slagmarkene i Flandern og Nord-Frankrike.

I Norge leser og skriver vi mange ganger mer om andre enn om første verdenskrig. Naturlig nok, i og med at vi var så lite berørt av den første. Her i Belgia er det skolefri og stengte butikker på 11. november. «The great war» er fremdeles et stort tema, og hundreårsmarkeringer for utbruddet i 1914 er for lengst under planlegging.

I området rundt den flamske byen Ieper, en times tid utenfor Brussel, kan du få et sterkt inntrykk av hvor enorme lidelsene og ødeleggelsene var.

Hvert år valfarter folk fra praktisk talt hele verden til slagmarken og de mange kirkegårdene og minnestedene rundt Ieper - og flere museer. Her er rekonstruerte skyttergraver og informasjonstavler. Blant annet som forteller hvordan tunnelkompaniene gravde seg ned under fiendens skyttergraver for å plante eksplosiver under dem.

Fremdeles ryddes det tonnevis – tidligere år har det vært rundt 200 tonn pr. år - med eksplosiver og metall fra jordene i Belgia. For bønder som pløyer er nærmest det en vanesak. Og det er bare et par år siden en bonde omkom da han brente bål på jorden, og en granat i jorden under gikk av.

I fjor skrev jeg en reportasje om snekkeren Ivan Sinnaeve (nå 56), som ble ufør etter en arbeidsulykke. Hans spesielle hobby er å lage små soldater av omsmeltet bly fra krigshandlingene rundt landsbyen Sint Jan. Han har nok råmaterialer å ta av, for å si det sånn. Til sammen ble det skutt ut anslagsvis 1,5 milliarder sprenggranater langs fronten som gikk fra den sveitsiske grensen til den belgiske kysten. Omkring en tredjedel av dem eksploderte ikke. Tusenvis av tonn med metall ligger fortsatt i bakken her.

Sinnaeve har huset fult av krigssuvenirer. Noen av dem viser hvordan metallmangelen etter hvert førte til at granatene ble forandret. I begynnelsen av krigen var for eksempel granathodene forseggjort messing, så av jern, senere av aluminium med en jernring, og mot slutten av krigen av sink hentet fra beslag på hustakene. Mangel på bly førte til at kulene i granatene ble laget med jern ytterst. Geværkulene ble kortere, og soldatene fikk beskjed om å skyte motstanderne i magen for å være sikker på at de døde.

I slaget ved Passchendaele, fra juli til oktober i 1917, døde over en halv million mennesker, og Passchendaele, som de kjempet om, var det ingen ting igjen av etter slaget. Nesten 12000 briter, australiere, canadiere og new zealendere som ble drept her ligger begravd på Tyne Cot Cemetery. Dette er et av verdens mest besøkte gravsteder.

Ivan Sinnaeves familie var blant de over en million belgiere som måtte evakuere. Mens de søkte tilflukt i Normandie, ble landsbyen og omegnen bombet og skutt i stykker. Skogen og vegetasjonen måtte vike for skyttergraver og søle. Det flate landskapet, som tyske tropper mente var en fordel i planen om å gjennomføre en knipetangmanøver mot Frankrike, fanget hundretusener i en stillingskrig som ble den rene massakre.

Lidelsene og ødeleggelsene hadde et omfang som det er vanskelig å forstå. Første verdenskrig involverte 26 nasjoner fra alle verdensdeler, med krigshandlinger i Europa, Asia, Midøsten, Kina og Stillehavet. Omkring 18 millioner mennesker ble drept eller savnet.

Derfor markeres siste dag av krigen, 11. november, som Remembrance Day i mange av landene som deltok i krigen. Ideen bak den nasjonale minnedagen er fra 1921, og John McCraes dikt er inspirasjonen til å bruke valmuen som symbol. Derfor går «alle» briter, dessuten mange i Belgia og nabolandene, med en valmue av papir eller plast i jakkeslaget akkurat nå.


Minnesmerke over savnede, Menin-porten i Ieper. Foto: www.freefoto.com








'

Her: http://preview.tinyurl.com/y9ygqgf kan du se noen få historiske bilder.
Mer om In Flanders Fields Museum finner du her: www.inflandersfields.be