Die Wende

«Die Wende» – vendepunktet - kalte Egon Krenz det da han overtok lederskapet i DDR. Men die Wende i tysk historie startet tre uker senere, da muren falt. Senere falt DDR og Krenz' verden.

Den underordnede Günter Schabowski fremstår nå som et av de viktige politiske navn fra høsten 1989, Krenz som en parentes.

Nederlaget har gjort Krenz til en bitter mann. På en pressekonferanse i Berlin i høst fortalte han at han i grunnen ikke hadde det så bra. Han fortalte om en praktfull kone, en flott familie og et fint liv i Dierhagen ved Østersjøen. Men alt han trodde på og arbeidet for var rast sammen, DDR ble sviktet av Sovjetunionen, mener Krenz. Han tror fremdeles på sosialismen, og hevder hardnakket at DDRs økonomi var robust, ikke konkurstruet. Fremdeles argumenterer han med stor kraft og selvtillit.

-DDRs nederlag er også mitt personlige nederlag, sa Krenz. Han ergrer seg over at livet i Øst-Tyskland stadig fremstilles som dårlig.

-20 år senere har borgerne i øst mulighet til å sammenligne. Livet i DDR var ikke bare dårlig. Vi hadde arbeid, barnehager, utdanning uavhengig av personlig økonomi, og så videre. Jeg spør meg selv: Til hvilken pris har vi fått et forent Tyskland. Frihet for meg er mulighet til å handle. Frihet uten arbeid er for eksempel ikke full frihet. Og Tyskland er fremdeles et delt land, både mentalt og fysisk. Pensjonene er tyve prosent lavere i øst. Likebehandling er det ikke, fastslo Krenz.

Med sine 52 år var han den yngste statssjefen i DDRs 40-årige historie. Han fikk den øverste politiske og militære makt da Erich Honecker ble presset ut, bare tre uker før muren falt. Krenz er blitt latterliggjort og levnes lite ære. Hans første tale (som jeg bare har hørt utdrag av) er spekket med floskler og tomheter. Selv mener han at han ville reformere DDR, gi regimet ny kraft. Denne ambisjonen var Krenz' Wende.

I dag er det Günter Schabowski, medlem av Politbyrået (samt en rekke andre verv), som huskes fra det siste lederskapet i DDR. Schabowski er mannen som, gjennom en misforståelse, ga feil informasjon på en pressekonferanse, slik at nyheten om at muren var åpnet plutselig ble spredt over hele Berlin – og verden.

Situasjonen for DDR-regimet var presset. Sovjetleder Mikhail Gorbatsjov ble hyllet som en helt da han deltok på 40-årsjubileet for DDR 7. oktober. DDR-borgerne ville også ha reformer.

Gorbatsjovs store tjeneste overfor DDR-borgerne var reformpolitikken, glasnost og perestrojka. Han vraket Bresjnev-doktrinen og trakk tilbake soldater. Kommunistregimene i Øst-Europa kunne ikke lenger regne med Sovjets militære støtte for å beskytte det sosialistiske system. De fikk tvert imot en oppfordring til å gjennomføre reformer.

Massedemonstrasjonene var ute av myndighetens kontroll. Tusener av DDR-borgere flyktet til vesten via Ungarn. Noe måtte gjøres. Ifølge Krenz var reisefrihet diskutert en stund. Og man hadde erkjent at en eller annen form for reisefrihet måtte komme. Utfordringen var å gjennomføre det på en kontrollert måte.

Om morgenen 9. november arbeider blant andre Gerhard Lauter i DDRs innenriksministerium med forfatte nye regler for DDR-borgere som vil forlate hjemlandet, også via vest-Berlin. Beslutningsgrunnlaget skulle forelegges ministerrådet og Politbyrået. Forslaget gikk ut på å myke opp reisebestemmelsene; tillate privatreiser uten spesiell grunn, visum til dem som ønsker å forlate landet skal utstedes. Reisetillatelse skulle gies på kort varsel. Men poenget var å beholde en viss regulering og kontroll.

Dokumentet med de nye bestemmelsene kom Schabowski i hende kort tid før pressekonferansen, han hadde ikke vært til stede på møtet i politbyrået, og var derfor ukjent med detaljene. Deriblant ikrafttredelsen av de nye overgangsreglene, som var kl. 04.00 neste morgen. Poenget med denne sperrefristen var blant annet å gi politi og grensevakter nye instrukser.

Den var Schabowski ukjent med. Men han visste at nye reisebestemmelser ville vekke oppsikt, derfor tok han opp dette så sent som mulig i pressekonferansen, for å unngå spørsmål.

Her er den engelske oversettelsen av hva som ble sagt helt på slutten av den timelange pressekonferansen (altså i 19-tiden) – som også ble direkteoverført på TV:

Schabowski: ... So, we want... through a number of changes, including the travel law, to [create] the chance, the sovereign decision of the citizens to travel wherever they want. (um) We are naturally (um) concerned that the possibilities of this travel regulation—it is still not in effect, it's only a draft.
A decision was made today, as far as I know (looking toward Labs and Banaschak in hope of confirmation). A recommendation from the Politburo was taken up that we take a passage from the [draft of] travel regulation and put it into effect, that, (um)—as it is called, for better or worse—that regulates permanent exit, leaving the Republic. Since we find it (um) unacceptable that this movement is taking place (um) across the territory of an allied state, (um) which is not an easy burden for that country to bear. Therefore (um), we have decided today (um) to implement a regulation that allows every citizen of the German Democratic Republic (um) to (um) leave the GDR through any of the border crossings.

(Oversettelse av pressekonferansen fra nettstedet http://chnm.gmu.edu/1989/archive/files/temporary-travel-rules-c_463fa9b3f1.pdf
The Center for History and New Media (CHNM) at George Mason University)

-Når skulle endringene tre i kraft?
«Sofort», er Schabowskis svar, som i praksis åpner muren.

Store folkemengder strømmer til grenseovergangene ved muren etter den sensasjonelle nyheten. En sentral person er Harald Jäger, sjef for passkontrollen ved Bornholmerstrasse. Også han ser på Schabowskis pressekonferanse på TV, og strever med å finne ut hva det egentlig er som blir sagt. Gerhard Lauter, forfatteren av de nye reglene, sitter i teatret og ser et Goethe-stykke. På kontoret hans ligger alle papirer og beskjeder klar til sperrefristen kl. 04.00. Egon Krenz og sentralkomiteen i SED sitter i møte til klokken 20.45. Krenz forsøker å ringe Gorbatsjov, men kommer ikke gjennom. -Jeg hadde helt sikker fått kontakt dersom jeg hadde sagt at vi står foran en krig, sier Krenz til Der Spiegel.

Harald Jäger forsøker å få en avklaring, men får ingen klar beskjed fra sin overordnende om hvordan han skal håndtere menneskemengden som har samlet seg og krever at grensen åpnes. Han forsøker en mellomløsning, men presset fra folket øker: «Tor auf!». I praksis var Jägers valg enkelt: Skyt eller åpne grensen.

«9. november 1989 Plass» skal nå anlegges ved grenseposten ved Bornholmerstarasse – der muren ble åpnet. I dag er dette er ganske trist og vanskjøttet område. Nå skal det bli en minnepark. Ifølge Der Spiegel er penger fra SED – kommunistpartiet i DDR – en del av finansieringen.

Günter Schabowski, har i likhet med Egon Krenz, sonet sin fengselsstraff. De er begge dømt for medvirkning til drap. Begge er ekskludert fra PDS, etterfølgeren etter SED, som nå er en del av partiet Die Linke. Mens Krenz fremdeles tror på sosialismen, og at han gjorde det rette, har Schabowski uttrykt anger. Han har tatt et oppgjør med og beklaget sin medvirkning i DDR-regimet. Han sier nå at han støtter sentrum-/høyrepartiet CDU (kristeligdemokratene).

Men Schabowski forteller til tysk presse at han fremdeles var overbevist kommunist den dagen muren ble åpnet. (sitatene under er fra nyhetsbyrået DPA)

–Åpningen av muren var ingen humanitær, men en taktisk avgjørelse på grunn av folkelig press. Hele DDRs eksistens var på spill. 3-500 mennesker rømte hver dag (gjennom Tsjekkoslovakia og Ungarn). Vi blødde. Vi måtte gjøre noe for å gjenvinne popularitet.

Ifølge Schabowski ba Politbyrået regjeringen om å forberede en lov om reisefrihet. Nyheten om den ble annonsert 6. november. Men en angivelig misforståelse, om å etablere et nytt organ for å utstede visum, førte til nye protester.

-Vi kunne ikke forstå det. Vi hadde tatt den mest utrolige beslutningen om å åpne grensene, og det ble møtt av massedemonstrasjoner! Det var ren Kafka, sier Schabowski, ifølge DPA.
Situasjonen skulle repareres gjennom et dekret fra regjeringen. Teksten til dette dekretet var godkjent av ministerrådet 9. november – og ga opphav til en ny, lykkelig, misforståelse.

-Alt kunne ha endt i et blodbad, vi var heldige, sier Günter Schabowski.

Dårlig kommunikasjon, misforståelser og et DDR-regime uten legitimitet bidro til at den forhatte muren ble åpnet 9. november 1989. Raskere enn noen kunne tro, ble Tyskland gjenforent. Mikhail Gorbatsjov, Ronald Reagan og Helmuth Kohl har mye av æren. Og, selvsagt, den folkelige, ikke-voldelige mobiliseringen.